wordify
bokmålsordboka
hvite, kvite
SUBSTANTIV
Hvit masse som ligger rundt plommen i et egg; eggehvite
hvitte, kvite
VERB
Gjøre hvit, kalke (særlig en murflate)
Hvitte fjøsveggene
hviterusser, kviterusser
SUBSTANTIV
Person fra Belarus (tidligere Hviterussland); belaruser
hvitevare, hvitvare, kvitevare, kvitvare
SUBSTANTIV
Særlig i flertall: husholdningsapparater som kjøleskap, komfyrer og vaskemaskiner; til forskjell fra brunevare
nynorskordboka
kvite
SUBSTANTIV
Av kvit
eggekvite
Ete berre kviten i egget
protein
augekvite
kvite
VERB
Av kvit
Gjere eller farge kvit
Snøen kvitar marka
Kvite fjøset med kalk
Vere kvit; lyse, skine
Det kvitar i tennene
kvitbjørn, kvitebjørn
SUBSTANTIV
isbjørn
kvitel
SUBSTANTIV
Norr. hvitill; av kvit
Sengeteppe av ull; ullteppe
Dra kvitelen over hovudet