wordify
bokmålsordboka
kveil
SUBSTANTIV
Fra engelsk quile; jamfør coil
Rull av tau, slange, snøre eller lignende
Ledningen lå i en kveil
kveile
VERB
Lage kveil legge i kveiler
Kveile opp et tau
Kveile seg sammen
Om dyr eller menneske: krølle seg sammen
kveile seg sammen
Om dyr eller menneske: krølle seg sammen; Se: kveile
nynorskordboka
kveil
SUBSTANTIV
Frå engelsk quile; jamfør coil
Rull av tau, slange, snøre eller liknande
Tauet låg i ein kveil
kveile
SUBSTANTIV
Kveil
kveile
VERB
Lage kveil leggje i kveilar
Kveile opp tauet
Kveile seg saman
Om dyr eller menneske: krulle seg saman
kveile seg saman
Om dyr eller menneske: krulle seg saman; Sjå: kveile