wordify
bokmålsordboka
coil, koil
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, fra gammelfransk, av latin colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kveil
transformator i en forbrenningsmotor; induksjonsspole
Gå til ordforklaring for "coil"
nynorskordboka
coil, koil
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk, frå gammalfransk, av latin colligere ‘samle’; same opphav som kveil
transformator i ein forbrenningsmotor; induksjonsspole