wordify
bokmålsordboka
kult, kultus
SUBSTANTIV
Fra latin av colere ‘dyrke’
Nesegrus beundring, forguding; religion omsatt i rituell handling, praktisk utøvelse av religion, gudstjeneste
Personkult
nynorskordboka
kultus
SUBSTANTIV
Latin cultus av colere ‘dyrke’
Gudsdyrking, religion omsett i rituell handling; kult; blind tilbeding; sverming; hylling
Fedrekultus
Grøderikdomskultus
Gudekultus
Kultus kring ei popstjerne
kultusdyr
SUBSTANTIV
kultdyr