wordify
bokmålsordboka
ku
SUBSTANTIV
Norrønt kýr, dativ og akkusativ kú
Hunndyr av storfe som har hatt kalv
Kua glemmer at hun har vært kalv (voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer)
Være dum som ei ku
Ha både kuer og geiter
Som kua i en grønn eng
(ha det ) t så bra som en kan ha det
Hellig ku
Etter hindureligionen: noe som ikke kan røres eller kritiseres
Voksent hunndyr av andre drøvtyggere
Bøffelku, elgku
I sammensetninger som
Sjøku, hvalku
couronne, kurong
SUBSTANTIV
Fra fransk ‘krone’
brikkespill med spillebord og brikkespell der det gjelder å få brikkene ned i skåler i bordhjørnene
Spille couronne med farfar
cubaner, kubaner
SUBSTANTIV
Person fra Cuba
kuband, kubånd
SUBSTANTIV
Band til å binde ku med
nynorskordboka
ku
SUBSTANTIV
Norrønt kýr, akkusativ eintal kú
Hodyr av storfe som har hatt kalv
Kyr og sauer går på beite
Kyrne står på båsen
Kua rautar
Ein må mjølke, stelle kyrne
Kua gløymer at ho har vore kalv (vaksne gløymer lett at dei har vore barn, unge)
Heilag ku
Etter hindureligionen: noko som ikkje skal rørast el. kritiserast
Vakse hodyr av somme andre arter av jortedyr enn storfe
Til dømes:
bøffelku, elgku
Hoe av visse andre (større) dyr (som liknar ei ku (1))
Til dømes:
kvalku, sjøku
Kjøt av ku (1)
Nedsetjande: klosset person
Ku i aulaen
couronne, kurong
SUBSTANTIV
Frå fransk ‘krone’
brikkespel med spelebord og kø der det gjeld å få brikkene ned i skåler i bordhjørna
Spele couronne med farfar
kuauga, kuauge
SUBSTANTIV
Auge på ei ku
ventil