bokmålsordboka
krøll
SUBSTANTIV
Av krølle
Noe som er krøllet (sammen)
Tauet slo krøll på seg
Klærne lå i en krøll
Grisen har krøll på rova
Hårkrøll
Ha krøll i håret
Skrive navnet sitt med en flott krøll til slutt
Lage krøll
Lage vanskeligheter
krølle
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Spiralformet, snodd hårlokk
krøll-lilje, krøllilje
SUBSTANTIV
nynorskordboka
krøll
SUBSTANTIV
Av krølle
Lage ein krøll under namnet
Slå krøll på seg
I overført tyding: gjere seg rang, lage vanskar
krølle
SUBSTANTIV
Gjennom dansk, frå lågtysk; samanheng med krølle
Spiralforma, vunden hårlokk
Ha krøller i håret
krøll-lilje, krøllilje
SUBSTANTIV
krøllhår
SUBSTANTIV
Ku- og hestehår som blir brukt til møbelstopp