wordify
bokmålsordboka
krydder
SUBSTANTIV
Norrønt krydd, fra lavtysk av krud ‘urt’
Tørkede (og ofte pulveriserte) plantedeler med sterk smak og lukt som brukes som smakstilsetning i mat
Noe som frisker opp, setter farge på noe
Mange aviser bruker litt sosietetssladder som krydder
krydderbrennevin
SUBSTANTIV
Sterkt, krydret brennevin
krydderhylle
SUBSTANTIV
Kjøkkenhylle til å oppbevare krydder i
krydderi
SUBSTANTIV
Særlig i flertall: krydder
nynorskordboka
krydder
SUBSTANTIV
Ha krydder i; krydre
Krydde maten
I perfektum partisipp:
Sterkt krydda mat
I overført tyding: setje spiss på; farge, krydre, spekke
Krydde tala med vitsar
krydder
SUBSTANTIV
Norrønt krydd, lågtysk kruder eigenleg fleirtal av krut, krud ‘urt’; same opphav som krut
Tørka (pulveriserte) plantedelar med sterk smak og lukt, som ein bruker som smakstilsetning i mat
Noko som friskar opp eller set farge på noko
Verke som krydder i kvardagen
krydderange
SUBSTANTIV
Ange av krydder
Sterk krydderange
krydderblanding
SUBSTANTIV
Blanding av ulike slag krydder