wordify
bokmålsordboka
krutong
SUBSTANTIV
Fra fransk av croûte ‘brødskorpe’
(terning av) loffskive ristet i smør
krutt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk forkorting for bussenkrut, egentlig ‘børsekrydder’
Eksplosivt stoff som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
En sak med mye politisk krutt (som kan føre til mye uro og strid)
En kar med krutt i (med kraft, energi)
Svartkrutt (blanding av salpeter, karbon og svovel)
Kuler og krutt
Ikke ha funnet opp kruttet
Være dum, godtroende
Skyte med løst krutt
Komme med sterke, men uholdbare påstander
Ikke spare på kruttet
Komme med sterke uttalelser
Holde kruttet tørt
Være forberedt på kamp
Røyksvakt krutt
Kjemisk forbindelse mellom salpetersyre og et organisk stoff
krutt-tønne, kruttønne
SUBSTANTIV
Tønne til å lagre krutt i, tønne med krutt i
I overført betydning:
Området er en kruttønne (det kan bryte ut uro der når som helst)
Han er en ordentlig kruttønne (svært temperamentsfull, snarsint)
krutt-tårn, kruttårn
SUBSTANTIV
Særlig i eldre festninger: murtårn til å lagre krutt i
nynorskordboka
krut
SUBSTANTIV
Lågtysk krut, forkorting for bussenkrut eigenleg ‘børsekrydder’
Eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
Kuler og krut
Etter engelsk:
Røykveikt krut
Kjemisk sambinding mellom salpetersyre og eit organisk stoff
Halde krutet tørt
Særl overf: vere budd
Ikkje ha funne opp krutet
Vere godtruen, dum
Ikkje spare på krutet
Særl overf: (ikkje) vere redd for å bruke sterke verkemiddel
krutgass
SUBSTANTIV
kruthorn
SUBSTANTIV
I eldre tid: behaldar som ein har krut i til handskytevåpen
kruthus
SUBSTANTIV
I eldre tid: hus, magasin til å lagre krut i