bokmålsordboka
kro
SUBSTANTIV
Fra dansk, fra lavtysk kroch og tysk Krug
Kafeteria eller liten restaurant
Spise middag på kroa
kro
SUBSTANTIV
Trolig beslektet med krage
Utposing nederst på spiserøret hos visse fugler
kro
VERB
Av kro , opprinnelig ‘spile opp kroen’
krok
SUBSTANTIV
Norr. krókr
Bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
Skinka hang på en krok
En båtshake med krok i enden
Døra var stengt med en diger krok
En line på 200 kroker
Krik og krok
Buktninger, svinger
Veien går i krik og krok
Alle tenkelig steder
Hver eneste krik og krok skal utforskes
Gjøre rent i alle kriker og kroker
Hviske i krokene
Snakke sammen i hemmelighet
Sladre
Spenne krok for
Sette beinet slik at en annen snubler i det
Dra krok
Prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
Bli trengt opp i en krok
Bli satt til veggs i en diskusjon
Bite på kroken
La seg lure
Få noen på kroken
Få noen til å bli engasjert
Få noen til kjæreste
Forfatteren fikk leseren på kroken fra første side
Endelig fikk hun ham på kroken
Den må tidlig krøkes som god krok skal bli
Skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
Kroken på døra
Slutten på noe
Det å måtte gi opp en virksomhet
Avgiften betydde kroken på døra for bedriften
Svak økonomi satte kroken på døra
Som etterledd i ord som:
Bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
Stien gikk i kroker og svinger
Vinkel på kroppsdel
Som etterledd i ord som:
Bortgjemt sted; hjørne
En bortgjemt krok
Gjøre ordentlig rent i krokene
Sitte borte i en krok
Person som vekker medynk
Gutten var en blek liten krok
En gammel krok
nynorskordboka
kro
SUBSTANTIV
Frå dansk, frå lågtysk kroch og tysk Krug
Kafeteria eller liten restaurant
Ta ein kaffikopp på kroa
kro
SUBSTANTIV
Truleg samanheng med krage
Utposing av matrøyret hos visse fuglar
kro
VERB
Av kro
krokanis
SUBSTANTIV
Iskrem med knust krokan i