wordify
bokmålsordboka
krage, krave
SUBSTANTIV
Fra lavtysk
Kant rundt halsåpningen på klesplagg
Skjortekrage, trøyekrage
Brette opp kragen på frakken
prestekrage
Presten kom i kappe og krage
Ta i kragen
Også: irettesette
Utstående kant, noe som krager ut
Pipekrage (øverste, utstikkende steinlag i peispipe)
krage
VERB
I bygningsfaget:
Krage fram, ut
Gå ut over det underliggende parti
kragebein, krageben, kravebein, kraveben
SUBSTANTIV
S-formet bein mellom brystbein og skulderblad
nynorskordboka
krage
SUBSTANTIV
Mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’, frå lågtysk
(laus eller fastsydd) kant på klede rundt halsen
Skjortekrage
Ta i kragen
Ta (nokon) i nakken, irettesetje
Noko som liknar på ein krage (1); rand, kant
kragebein
SUBSTANTIV
S-forma bein mellom akselblada og brystbeinet
krageblom
SUBSTANTIV
(plante av) artsrik slekt i korgplantefamilien; Chrysanthemum
krageknapp
SUBSTANTIV
øvste skjorteknapp