wordify
bokmålsordboka
kranglete, kranglet
ADJEKTIV
Full av hindringer, kronglet
Det var kranglete å komme fram
trettekjær
Bli kranglete når en har drukket
krangle
VERB
Av i dialekter kranglen ‘kroket, forvridd’, betydning 2 fra svensk
Lage bråk, trette
Krangle seg til noe
Krangle og småslåss
Ikke fungere tilfredsstillende
Ryggen har begynt å krangle
Motoren kranglet
nynorskordboka
kranglete
ADJEKTIV
Om veg, terreng: tungvinn, full av hindringar
kranglevoren