wordify
bokmålsordboka
kornaks
SUBSTANTIV
korn
SUBSTANTIV
Norrønt korn
(frukt av) næringsrike, dyrkede gressarter
Modent korn
Kornet blir malt til mel
Treske korn
Føre opp korn på staur
Dyrke korn og poteter
Frukt, frø som minner om korn
Pepperkorn, sennepskorn
Partikkel som ligner korn
Sandkorn, saltkorn
Forsikte på gevær
Korn og skur(d)
Ta fint, grovt korn
Ta på kornet
Karakterisere treffende
Innhold av edelt metall i en mynt i forhold til bruttovekten; jamfør skrot
korne
VERB
Bli kornet
Snøen kornet seg
nynorskordboka
korna
ADJEKTIV
kornete
Korna snø
Korna jord
Jord som har kornstruktur
I samansetningar: som har slike korn som førsteleddet nemner
Finkorna
Grovkorna
Langkorna
Rundkorna
kornaks
SUBSTANTIV
kornavling
SUBSTANTIV
korna jord
Jord som har kornstruktur; Sjå: korna