wordify
bokmålsordboka
konto
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk, fra latin computare ‘regne’; jamfør kontant
Regnskap for kunde i bank eller forretning
Opprette konto i en bank
Beløpet skal godskrives min konto
Konto på sparevilkår
Skrive noe på noens konto
Gi noen skylden for noe
Føre/skrive på kontoen for
Finne forklaring for
Kunne klassifiseres innenfor
Katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold
Beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader
Som etterledd i ord som:
bankkonto, lønnskonto, sparekonto
Debet- og kreditside i regnskap
Konto for innkjøp
Tilgang til tjeneste på internett
Ha konto på Facebook
kontobevis
SUBSTANTIV
Bevis for at en er kunde i en bank
kontoid
SUBSTANTIV
Fra engelsk
I fonetikk: språklyd med konsonantisk artikulasjon
kontokort
SUBSTANTIV
Kort som gir en kunde rett til å kjøpe varer uten å betale kontant
nynorskordboka
konto
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk, frå latin computare ‘rekne’; jamfør kontant
Rekneskap for kunde i bank eller forretning
Pengane står på konto i banken
Overtrekkje kontoen
Skrive noko på kontoen til nokon
Gje nokon skulda for noko
Føre/skrive på kontoen for
Finne forklaring for
Kunne bli klassifisert innanfor
Uhellet må skrivast på kontoen for kommunikasjonssvikt
Som etterledd i ord som:
bankkonto, lønskonto, lønnskonto, sparekonto
Debet- og kreditside i rekneskap
Konto for innkjøp
Tilgang til teneste på internett
Ha konto på Twitter
kontobok
SUBSTANTIV
Bok med kundekontoar
kontohavar
SUBSTANTIV
Person som disponerer ein konto
kontoid
SUBSTANTIV
Frå engelsk
I fonetikk: språklyd med konsonantisk artikulasjon