wordify
bokmålsordboka
konsistens
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra middelalderlatin, av latin consistere ‘stanse, stå fast’
Grad av fasthet i en masse
Stoffene har forskjellig konsistens
Fisken er fast i konsistensen
Burgeren var løs i konsistensen
I overført betydning: det å være konsistent
Manglende logisk konsistens
nynorskordboka
konsistens
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå mellomalderlatin, av latin consistere ‘stanse, stå fast’
Grad av fastleik i ein masse
Stoffa har ulik konsistens
Vere laus i konsistensen
Fisken er fast i konsistensen
I overført tyding: det å vere konsistent
Mangle ideologisk konsistens
konsistensfeitt
SUBSTANTIV
Smørjefeitt, gris