wordify
bokmålsordboka
kompliment
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som komplement
Rosende bemerkning rettet til en person
Gi komplimenter
Han fikk et kompliment for sitt stilige antrekk
Om e forhold: bukk eller neiing som uttrykk for ærbødighet
komplimentere
VERB
Gi et kompliment til; rose, smigre; gratulere
Komplimentere noen med noe
nynorskordboka
kompliment
SUBSTANTIV
Same opphav som komplement
Rosande omtale retta til ein person; godord
Gje komplimentar
Ho fekk ein kompliment for dialekten sin
Om eldre forhold: bukk eller neiing for å uttrykkje vørdnad
komplimentere
VERB
Gje ein kompliment til; rose, smigre; gratulere
Komplimentere nokon med noko