wordify
bokmålsordboka
komedie
SUBSTANTIV
Fra gresk av komos ‘gilde’ og ode ‘sang’
Skuespill, film med lett og morsomt innhold; motsatt tragedie
Handling, opptrinn som minner om komedie (1)
Rettssaken ble en ren komedie
hykleri
La oss slutte med å spille komedie for hverandre
komediefigur
SUBSTANTIV
Fast, stående figur i komedier
Pernille er en fast komediefigur hos Holberg
komedienne
SUBSTANTIV
Nå sjelden: (dyktig) komedieskuespillerinne
nynorskordboka
komedie
SUBSTANTIV
Frå gresk av komos ‘gilde’ og ode ‘song’
Skodespel, film med lett og morosamt innhald; lystspel; motsett tragedie
narreskap, hykleri
Spele komedie for kvarandre
Rettssaka var ein rein komedie
komediediktar
SUBSTANTIV
komediefigur
SUBSTANTIV
komedieforfattar
SUBSTANTIV