wordify
bokmålsordboka
kolofon
SUBSTANTIV
Av gresk ‘topp, avslutning’
Tekst med opplysninger om trykkested, trykkeår, opplag og lignende i en bok, ofte på baksiden av tittelbladet
kolofonside
SUBSTANTIV
Side i bok med kolofon
kolofonium
SUBSTANTIV
Etter navnet på oldtidsbyen Kolofon i Lilleasia
Sprø, gulbrun naturlig harpiks
nynorskordboka
kolofon
SUBSTANTIV
Av gresk ‘spiss, slutning’
Tekst med opplysningar om prentestad, prenteår, bokprentar og liknande i ei bok, ofte på baksida av tittelbladet
kolofonium
SUBSTANTIV
Etter namnet på oldtidsbyen Kolofon i Vesleasia
Sprø, gulbrun naturleg harpiks
kolofonside
SUBSTANTIV
Side i bok med kolofon