wordify
bokmålsordboka
kna
VERB
Norrønt knoða
elte
Kna deigen
knabb
SUBSTANTIV
Beslektet med knapp
Rundaktig topp på fjell eller ås
Tykk person eller velvoksent dyr
knaderi
SUBSTANTIV
Av kna
knahus
knagg
SUBSTANTIV
Tapp eller krok til å henge noe på
Henge frakken på knaggen
I overført betydning: kategori som noe kan plasseres i
Folk vil ha en knagg å henge sin misnøye på
nynorskordboka
kna
VERB
Norrønt knoða
elte, knode, knòde
Kna deig
knabb
SUBSTANTIV
Samanheng med knapp
Rundvoren bergtopp; knatt
Over knabb og knaus
Tjukk person eller velvakse dyr
knabbe
SUBSTANTIV
Av knabb
Rundvoren bergtopp; knabb
Tettvaksen kar; knabb
knagg, knagge
SUBSTANTIV
Tapp eller krok til å hengje noko på
Hengje frakken på knaggen
I overført tyding: kategori som noko kan plasserast i
Ha ein knagg å hengje informasjon på