wordify
bokmålsordboka
klubbe
SUBSTANTIV
Norrønt klubba; beslektet med klump og kolv
Redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå, banke med; jamfør kølle
Treklubbe, formannsklubbe
klubbe
VERB
Slå med klubbe
Forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme
Formannen klubbet for å få ro i salen
Klubbe en i hodet
Bli klubbet ned
Også: bli fratatt ordet
klubbet, klubbete
ADJEKTIV
Kort og tykk
Ha klubbete hender
nynorskordboka
klubbe
SUBSTANTIV
Norrønt klubba; samanheng med klump og kolv
(tre)reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med; jamfør kølle
Formannsklubbe
Treklubbe
Blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein sams midtstilk
klubbe
VERB
Av klubbe
Slå med klubbe
Klubbe ein i hovudet
Møteleiaren klubba for å få ro i salen
Bli klubba ned
òg: take frå (nokon) ordet. taleretten
klubbete
ADJEKTIV
Kort og tjukk
klubben
ADJEKTIV
klubbete