wordify
bokmålsordboka
kli
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med klebe og kline
Avfall (skall og ytre cellelag) etter kornmaling
klinsj, clinch
SUBSTANTIV
Engelsk; beslektet med klinke
Omklamring
Gå i klinsj
Om boksere: komme så tett inn til hverandre at det ikke blir rom for fullt slag
Gå til ordforklaring for "klinsj"
klibrød
SUBSTANTIV
Brød av sammalt mel
klient
SUBSTANTIV
Fra latin ‘avhengig person’
Person som søker bistand hos advokat, lege, sosialarbeider og lignende
nynorskordboka
kli
SUBSTANTIV
Lågtysk kli(gram)e, samanheng med kline
Proteinrikt avfall (skal og ytre cellelag) etter kornmaling
Kveitekli
kli
VERB
Norrønt klígja
Kjenne trong til å bryte seg eller spy
clinch, klinsj
SUBSTANTIV
Engelsk; samanheng med klinke
Omklamring
Gå i clinch (om boksarar: kome så tett inn til kvarandre (opp i kvarandre) at det ikkje blir rom til fullt slag)
klippfisk
SUBSTANTIV
Av klepp
Flekt og salta fisk (særleg torsk) som er tørka