bokmålsordboka
kleber
SUBSTANTIV
Av norrønt klé ‘kljå’ og berg
kleberstein
SUBSTANTIV
Grønngrå myk bergart
klebe
VERB
Fra tysk, lavtysk
De våte klærne klebet seg til kroppen
Klebe seg sammen
Klebe igjen en konvolutt
Klebe på frimerker
Det nylakkerte golvet kleber (er klebrig, ikke helt tørt)
Det kleber en del mangler ved arbeidet
nynorskordboka
kleber
SUBSTANTIV
Av kljå og berg
kleberstein
SUBSTANTIV
Grøngrå mjuk bergart