bokmålsordboka
klave
SUBSTANTIV
Norrønt klafi
(tre)bøyle til å sette rundt halsen på dyr
Har en klave, får en (alltids) ku (har en tilbehøret, får en nok selve tingen også)
Kuklave, bjelleklave
Halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
Redskap til å måle diameteren på et tre med
Tømmerklave
klave
VERB
Sette klave på
Måle med klave
klaver
SUBSTANTIV
Fra tysk, fransk, nydanning av latin clavis ‘nøkkel, tangent’
Piano eller flygel
Trampe i klaveret
Dumme seg ut
klaveraften
SUBSTANTIV
Underholdningsaften, konsert med klaverspill
nynorskordboka
klave
SUBSTANTIV
Norrønt klafi
(hesteskoforma) bøyel til å ha om halsen på dyr
Bjølleklave
stø av to krosslagde stenger
Reiskap til å måle diameteren på tre, stokkar
klave
VERB
Setje klave på dyr
Støtte med klave
Klave eit gjerde
Måle med klave
klavemål
SUBSTANTIV
Klave
klaver
SUBSTANTIV
Frå tysk, fransk, nylaging av latin clavis ‘tangent’, eigenleg ‘nøkkel’
Samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om piano og flygel
Trampe i klaveret
Dumme seg ut, vere taktlaus