wordify
bokmålsordboka
flygel
SUBSTANTIV
Beslektet med flage
sliul, tust
flygel
SUBSTANTIV
Fra tysk ‘vinge’
Stort, vingeformet klaverinstrument med vannrette strenger
Spille flygel
Ved flyglet satt den verdensberømte pianisten
flygeleder, flyveleder
SUBSTANTIV
Av fly
Person som regulerer flytrafikken ved en flyplass
flygelhorn
SUBSTANTIV
Etter tysk Flügelhorn
Messingblåseinstrument med samme toneområde som kornett
nynorskordboka
flygel
SUBSTANTIV
Samanheng med flage
sliul, tust
flygel
SUBSTANTIV
Frå tysk ‘veng’
Stort, vengeforma klaverinstrument med liggjande strenger
Spele flygel
Ein kjend pianist sette seg ved flygelet
flygeleiar
SUBSTANTIV
Av fly
Person som regulerer flytrafikken ved ein flyplass
flygelhorn
SUBSTANTIV
Etter tysk Flügelhorn
Messingblåseinstrument med same toneområde som kornett