wordify
bokmålsordboka
klamre
VERB
Fra tysk
Gripe tett om, klenge
Klamre seg fast
I overført betydning:
Klamre seg til et håp
klammer
SUBSTANTIV
klamme
klammer
SUBSTANTIV
Redskap til å klemme noe fast eller sammen med
nynorskordboka
klamre
VERB
Tysk klammern, samanheng med klam
Gripe (kraftig) fatt i; klengje seg til
Klamre seg fast
I overført tyding:
Klamre seg til eit håp
Arbeide klosset, mødesamt
klamreape
SUBSTANTIV
(ape av) slekt av vestaper i kapusinarfamilien; Ateles