wordify
bokmålsordboka
kjøter
SUBSTANTIV
Fra tysk
Hund av blandingsrase, bastard; som skjellsord:
Din fordømte kjøter!
kjøtt
SUBSTANTIV
Norrønt kjǫt
Muskel- (og fett)vev hos mennesker og dyr
Kokt, stekt, rått kjøtt
Spise fisk tre ganger og kjøtt fire ganger i uka
ørreten var rød og fin i kjøttet
Få kjøtt på beina
Legge på seg
Av kjøtt og blod
Være levende
Mykt, saftrikt fruktvev
Fruktkjøtt
legeme, menneskenatur; se kjød
kjøttbein, kjøttben
SUBSTANTIV
nynorskordboka
kjøt, kjøtt
SUBSTANTIV
Norrønt kjǫt
Muskel- (og feitt)vev hos menneske og dyr
Av kjøt og blod
Levande
òg: med kjensler og vanlege reaksjonar
Ein person av kjøt og blod
Få kjøt på beina
Leggje på seg
Kjøt og blod
Eige avkom, barn
Skjelettmuskulatur (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar
Ete kjøt
Fisk og kjøt
Kokt, steikt, rått kjøt
Reinskore kjøt
Blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
Kjøt av hummar, slange
Mjukt, saftrikt vev i planter
Fruktkjøt
I overført tyding og eldre religiøst mål: lekam, kropp; òg: menneskenatur; etter Matt. 26,41 til skilnad frå sjel
Oppstoda av kjøtet
ånda er villig, men kjøtet er veikt
kjøtbein, kjøttbein
SUBSTANTIV