wordify
bokmålsordboka
kjendis
SUBSTANTIV
Fra svensk
Person som er blitt kjent (gjennom massemedier)
En internasjonal kjendis
kjendiseri
SUBSTANTIV
Fokus på kjendis
ønske seg mindre kjendiseri i avisene
kjendisfaktor
SUBSTANTIV
Andel kjendis som er til stede eller deltar i en bestemt sammenheng
Det var høy kjendisfaktor på hagefesten
En kyst med luksushoteller og høy kjendisfaktor
Grad av det å ha status som kjendis
En sjef med lav kjendisfaktor
kjendisjournalist
SUBSTANTIV
Journalist som lager saker om kjendis
Journalist som er kjendis
nynorskordboka
kjend, kjent
ADJEKTIV
Av kjenne
Som mange kjenner til
Ein kjend person
Eit kjent mål
Brukt som substantiv
Dei er gamle kjende
Som kjend
Som alle veit
kjendis
SUBSTANTIV
Frå svensk
Kjend person (som er gjord kjend av massemedia)
Ein internasjonal kjendis
kjendisadvokat
SUBSTANTIV
Advokat som er kjendis
kjendisdyrking
SUBSTANTIV
Det å vere svært oppteken av kjendisar
Det å skape kjendisar
Avisene driv kjendisdyrking