wordify
bokmålsordboka
kjelke
SUBSTANTIV
Norrønt kjalki; beslektet med kjøl
Liten, lett slede til å trekke etter seg eller til å ake på snø og is med
Ake på kjelke
En kjelke i veien
En hindring som dukker opp
Som etterledd i ord som:
rattkjelke, skikjelke
kjelkebakke
SUBSTANTIV
Bakke til å ake på kjelke i
kjelkeføre
SUBSTANTIV
føre som egner seg (mer eller mindre) til å bruke kjelke på
Godt kjelkeføre
kjelkehockey
SUBSTANTIV
Ishockey for personer med funksjonsnedsettelse der spillerne sitter på kjelke
nynorskordboka
kjelke
SUBSTANTIV
Norr. kjalki; samanheng med kjøl
Liten, lett slede til å dra etter seg eller til å ake på snø og is med
Ake på kjelke
Renne på kjelke
Ein kjelke i vegen
Ei hindring som dukkar opp
kjelkeaking
SUBSTANTIV
Det å ake på kjelke
kjelkebakke
SUBSTANTIV
Bakke til å ake på kjelke i
kjelkeføre
SUBSTANTIV
føre som eignar seg (meir eller mindre) til å bruke kjelke på
Godt kjelkeføre