wordify
bokmålsordboka
kjele, kjel
SUBSTANTIV
Norrønt ketill, av latin catillus ‘fat’
kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Smelt smøret i kjelen
Som etterledd i ord som:
kaffekjele, kaffekjel, kobberkjele, kobberkjel, kopperkjel, kopperkjele
Stor, åpen eller lukket beholder til oppvarming av væske
Som etterledd i ord som:
bryggekjele, bryggekjel, dampkjele, dampkjel
Rundt søkk i terreng
kjeledress, kjeldress
SUBSTANTIV
Av kjele
(arbeids)antrekk med bukse og overdel i ett
kjelesjau, kjelsjau
SUBSTANTIV
Rengjøring av dampkjele
kjelehus, kjelhus
SUBSTANTIV
Bygning for en eller flere kjele
nynorskordboka
kjel, kjele
SUBSTANTIV
Norr. ketill; av lat. catillus ‘fat’
kokekar (av metall) med skaft eller hanker
Setje på kjelen og koke suppe
Som etterledd i ord som:
kaffikjel, kaffikjele, koparkjel, koparkjele, suppekjel, suppekjele
Stor, open el lukka behaldar til å varme opp væske i
Som etterledd i ord som:
bryggjekjel, bryggekjel, bryggjekjele, bryggekjele, dampkjel, dampkjele
Hole eller søkk i terrenget
kjelarmatur, kjêlarmatur, kjelearmatur
SUBSTANTIV
Utstyr til kjel
kjelbær, kjêlbær, kjêlebær, kjelebær
SUBSTANTIV
Svart blåbær; jomfrumariabær