wordify
bokmålsordboka
kjegle
SUBSTANTIV
Av lavtysk kegel
Geometrisk figur med plan, rund grunnflate og en sideflate som ender i en spiss
Gjenstand med form som minner om en kjegle flaskelignende gjenstand brukt i kjeglespill
kjeglebane
SUBSTANTIV
Bane til kjeglespill
kjeglesnitt
SUBSTANTIV
Jamfør snitt
I geometri: kurve som er skjæringslinje mellom en sirkulær kjegleflate og et plan
kjeglespill, kjeglespell
SUBSTANTIV
Spill der det gjelder å velte oppstilte kjegle med en kule; jamfør bowling
nynorskordboka
kjegle
SUBSTANTIV
Av lågtysk kegel
Geometrisk figur med plan, rund grunnflate og ei sideflate som endar i ein spiss
Gjenstand med form som minner om ei kjegle flaskeliknande gjenstand brukt i kjeglespel
kjegle
SUBSTANTIV
Samanheng med shetlandsk kegl ‘tjukk line’
hespetre, vinde
kjegle
VERB
Av kjegle
Spinne tau med kjegle; òg: spinne eller tvinne seint
kjeglebane
SUBSTANTIV
Bane til kjeglespel