wordify
bokmålsordboka
kirke
SUBSTANTIV
Norrønt kirkja, gjennom gammelengelsk cirice, cyrice, fra gresk , av kyri(a)kon ‘som hører til Herren’, av kyrios ‘herre, gud’
Bygning til kristen gudstjeneste; gudshus
Kirken var fullsatt
Kirken lå midt i bygda
Som etterledd i ord som:
arbeidskirke, domkirke, stavkirke
Kristent trossamfunn
Prestene i Den norske kirke
Den lutherske kirke
Den kristne kirke
Alle kristne kirkesamfunn
Den katolske kirken
Verdensomspennende kirkesamfunn som har pave som overhode
Som etterledd i ord som:
folkekirke, frikirke
kirkebakke
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: bakke, (samlings)plass ved kirke
Før 1920 ble offentlige kunngjøringer lest opp på kirkebakken
kirkebok
SUBSTANTIV
Register som føres i hver menighet, med opplysninger om døpte, konfirmerte, ektevidde, døde og inn- og utmeldte i Den norske kirke
kirkebrus
SUBSTANTIV
Av brus
Jamfør kirkekaffe
nynorskordboka
kirkenesværing
SUBSTANTIV
Jamfør -væring
Person frå Kirkenes