wordify
bokmålsordboka
kino
SUBSTANTIV
Jamfør tysk Kino; kortform av kinematograf
Lokale for filmframvisning
Byen har fem kinoer
kinoforestilling
Gå på kino
I langsom/sakte kino
Med langsomme bevegelser
Hun snudde seg i langsom kino
kinogjenger
SUBSTANTIV
Jamfør -gjenger
Person som går på kino
kinoorgel
SUBSTANTIV
Elektrisk orgel som kan etterligne ulike instrumenter
kinoreklame
SUBSTANTIV
Reklame i form av lysbilder eller film på kino
nynorskordboka
kino
SUBSTANTIV
Jamfør tysk Kino; kortform av kinematograf
Lokale for filmframsyning
Det var lang kø framfor kinoen
kinoframsyning
Gå på kino
I langsam/sakte kino
Med langsame rørsler
Gå i langsam kino
kinobillett
SUBSTANTIV
Billett til kinoframsyning
kinoframsyning
SUBSTANTIV
Det at (spele)film blir synt fram mot betaling; filmframsyning
kinolokale
SUBSTANTIV
Lokale i kino der film blir vist