bokmålsordboka
kildre
VERB
Av kile
Skape lystfølelse; kile, pirre
Duften kildrer i nesen
Brukt som adjektiv:
En kildrende sitring langs rygggraden
kildrer
SUBSTANTIV
kildre ens ører
Smigre en; Se: kildre
nynorskordboka
kildre
VERB
Av kile
Vekkje lystkjensle; kile, pirre
Det kildra i henne av forventing
Brukt som adjektiv:
Ei kildrande spenning