bokmålsordboka
kassere
VERB
Jamfør innkassere
kassere
VERB
Av fransk casser ‘knuse’
Forkaste noe som ubrukelig; vrake
Kassere en utslitt dress
Hele varepartiet måtte kasseres
Brukt som adjektiv
De gjenvinner metaller fra kasserte mobiltelefoner
Gjøre ugyldig (med påskrift, overstrykning eller lignende); annullere
Kassere pengesedler
kassaregister, kasseregister
SUBSTANTIV
kasserer
SUBSTANTIV
Gjennom ty.; fra it. cassiere av cassa, ‘kasse’
Person som tar seg av inn- og utbetalinger, regnskap og lignende i en forretning, organisasjon eller lignende
Hun er kasserer i korpset
Bankansatt som sitter i kassa og ekspederer kunder
En maskert raner truet kassereren
nynorskordboka
kassere
VERB
Jamfør innkassere
kassere
VERB
Av fr. casser ‘knuse’
Kaste bort noko som ubrukeleg; vrake
Kassere eit parti kjøt
Dei kasserte planane om sommarferie
Brukt som adjektiv
Containeren var full av kasserte møblar
Gjere ugyldig (med påskrift, overstryking eller liknande); annullere
kassaregister, kasseregister
SUBSTANTIV
kassere inn
Ta imot ein pengesum; tjene; innkassere
Ho kasserte inn fleire millionar på handelen
Ta i mot noko som ein meiner å ha rett på; bli tildelt; innkassere
Dei kasserte inn gullmedaljen
Han kasserte inn mykje respekt for arbeidet sitt