wordify
bokmålsordboka
karet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol
Stor, lukket firehjult (heste)vogn
Kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater
kar
SUBSTANTIV
Norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer
Beholder, kjørel
Hun fylte karet med vann
Brodne kar
Mennesker med moralske svakheter
Det fins brodne kar i alle bransjer
Som etterledd i ord som:
badekar, kokekar, saltkar
Fundament til bru
På karet var det lagt en gangbru
Som etterledd i ord som:
brukar, brokar
Rør, åre i kroppen eller i planter
Han hadde sprengte kar i ansiktet
Plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine
kår
SUBSTANTIV
Norrønt kjǫr ‘kår, valg’
levekår, forhold
Sitte i gode kår
Vokse opp i trange, fattige kår
føderåd
Ta, ha, leve på, sitte på kår
kare
VERB
Besl med ty. kehren ‘sope’ og isl. kar ‘skitt, slim’
Rote eller grave med noe kvast; rake, skrape, krafse
Kare sammen glørne på peisen
Kare til seg
Grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
Kare til seg offentlige midler
Kare seg
Bevege seg langsomt
Slepe seg fram
Kreke seg
Det var så vidt dyret karet seg fram
nynorskordboka
karet
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol
Stor, lukka (heste)vogn
Kareten har vorte brukt under alle dei offisielle besøka til dronninga
kar
SUBSTANTIV
Norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer
Behaldar, kjerald
Karet fyltest langsamt med vatn
Brotne kar
Personar utan moral
Brotne kar finst i alle yrkesgrupper
Som etterledd i ord som:
badekar, kokekar, saltkar
Fundament til bru
På karet var det lagt ei gangbru
Som etterledd i ord som:
brukar
Røyr, åre i kroppen eller i planter
Sprukne kar i kornblada
kår
SUBSTANTIV
Norrønt kjǫr, kør ‘kår, val’, samanheng med kjose
Levevilkår; stode, tilhøve
Vekse opp i tronge kår
føderåd
Ta, ha, leve på, sitje på kår