bokmålsordboka
kaplak
SUBSTANTIV
Av nederlandsk kaplaken, opprinnelig ‘kappetøy’
Del av godtgjørelse for frakt som faller på skipsfører (som en del av lønnen)
nynorskordboka
kaplak
SUBSTANTIV
Av nederlandsk kaplaken, opphavleg ‘kappetøy’
Del av godtgjersle for frakt som fell på skipsførar (som ein del av løna)