wordify
bokmålsordboka
kandidat
SUBSTANTIV
Fra lat. ‘hvitkledd’
Person som søker stilling el stiller til politisk valg
Det var fire kandidater til sjefsstillingen
Som etterledd i ord som:
motkandidat, ordførerkandidat
Person med eksamen fra høyere utdanning; jf cand.
Som etterledd i ord som:
doktorkandidat
Person som skal ta eksamen
kandidattjeneste
SUBSTANTIV
Tjeneste for kandidat
kandidatur
SUBSTANTIV
Gjennom tysk Kandidatur , fra fransk candidature
Det å være kandidat
Styrke sitt kandidatur
kandidatår
SUBSTANTIV
Pliktår for kandidat
nynorskordboka
kandidat
SUBSTANTIV
Frå lat. ‘kvitkledd’
Person som søkjer stilling el stiller til politisk val
Kandidat til sjefsstillinga
Kandidat til Stortinget
Som etterledd i:
motkandidat, ordførarkandidat
Person med eksamen frå høgare utdanning; jf cand.
Som etterledd i ord som:
doktorkandidat
Person som skal ta eksamen
kandidateksamen
SUBSTANTIV
Før: embetseksamen
kandidatskap
SUBSTANTIV
Sjå -skap
kandidatur
kandidattenest, kandidatteneste
SUBSTANTIV
Teneste for kandidat