wordify
bokmålsordboka
jour
SUBSTANTIV
Fransk ‘dag’, av latin diurnus ‘daglig’
Særlig i militærspråk:
Ha jour
Ha tjenestedag, vakt
à jour s d
journal
SUBSTANTIV
Fra fr. ‘dagbok, avis’; av m.lat. jornale, diurnale; av lat. diurnalis ‘daglig’
Dokument der en noterer (daglige) opplysninger om noe
Føre journal over noe
Som etterledd i ord som:
postjournal, skipsjournal
Protokoll som helsevesenet fører over kontakt med en enkeltperson
Elektronisk journal
Få innsyn i egen journal
Som etterledd i ord som:
sykejournal, sjukejournal
tidsskrift
journalføring
SUBSTANTIV
Det å føre noe inn i en journal; jf journalføre
Manglende journalføring
Ha gode systemer for journalføring
journalist
SUBSTANTIV
Yrkesutøver som arbeider med journalistikk
Hun er journalist i en lokalavis
Arbeide som journalist i en tv-kanal
nynorskordboka
jour
SUBSTANTIV
Fransk ‘dag’, av latin diurnus ‘dagleg’
Sjå a jour
journal
SUBSTANTIV
Frå fr. ‘dagbok, avis’; av m.lat. jornale, diurnale; av lat. diurnalis ‘dagleg’
Dokument der ein noterer (daglege) opplysningar om noko
Føre journal over inn- og utgåande post
Som etterledd i ord som:
postjournal, skipsjournal
Protokoll som helsevesenet fører over kontakt med ein einskildperson
Elektronisk journal
Få innsyn i eigen journal
Som etterledd i ord som:
sjukejournal
tidsskrift
journalføring
SUBSTANTIV
Det å føre noko inn i ein journal; jf journalføre
Reglane for journalføring skal skjerpast
journalist
SUBSTANTIV
Yrkesutøvar som arbeider med journalistikk
Journalistane i lokalavisa
Ho var journalist i ein tv-kanal