bokmålsordboka
jotun
SUBSTANTIV
Norr. jǫtunn; besl med ete , opprinnelig ‘eter’
I_norr_myt: enormt stort og sterkt, overnaturlig vesen som ligger i krig med mennesker og guder; jutul
jotunkvinne
SUBSTANTIV
I norrøn mytologi: kvinne av jotunætt; gyger
jotunætt
SUBSTANTIV
I norrøn mytologi: ætt av jotun
jotunheim
SUBSTANTIV
I norrøn mytologi: jotun verden
nynorskordboka
jotun
SUBSTANTIV
Norrønt jǫtunn; samanheng med ete , opphavleg ‘etar’
I norrøn mytologi: uhorveleg stort og sterkt vette som ligg i strid med gudar og menneske; jutul
jotunheim
SUBSTANTIV
I norrøn mytologi: verda til jotun
jotunkvinne
SUBSTANTIV
I norrøn mytologi: kvinne av jotunætt; gyger
jotunætt
SUBSTANTIV
I norrøn mytologi: ætt av jotun