wordify
bokmålsordboka
jakke
SUBSTANTIV
Jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lavtysk, fra fransk jaque ‘kort trøye til å trekke over et panser’
Langermet klesplagg til overkroppen, med lukking foran, til å ha utenpå skjorte, bluse eller genser
Gå i bukse og jakke
En strikket jakke
Kaste jakka
Som etterledd i ord som:
boblejakke, dressjakke, lærjakke, vindjakke
jakkeerme
SUBSTANTIV
erme på jakke
jakkelomme
SUBSTANTIV
Lomme på jakke
jakkeslag
SUBSTANTIV
slag på jakke
nynorskordboka
jakke
SUBSTANTIV
Jamfør mellomnorsk jakka, gjennom lågtysk, frå fransk jaque ‘stutt trøye til å trekkje over eit panser’
Langerma klesplagg til overkroppen, med lukking på framsida, til å ha utanpå skjorte, bluse eller genser
Gå i bukse og jakke
Ho hadde på seg ei raud jakke
Kaste jakka
Som etterledd i ord som:
dressjakke, dunjakke, golfjakke, vindjakke
jakkeerm
SUBSTANTIV
erm på jakke; jakkeerme
jakkelomme
SUBSTANTIV
Lomme på jakke
jakkeerme
SUBSTANTIV
erme på jakke; jakkeerm