wordify
bokmålsordboka
irritasjon
SUBSTANTIV
Det å irritere
Irritasjon av halsen
ergrelse, forbitrelse
La sin irritasjon gå ut over omgivelsene
irritasjonsmoment
SUBSTANTIV
Noe som volder, fører til irritasjon
nynorskordboka
irritasjon
SUBSTANTIV
Latin irritatio, vbs. av irritare; sjå irritere
Det å irritere eller bli irritert
Irritasjon av halsen
Piperøyking skaper ein stadig irritasjon av lepper og munn
Det å vere irritert, oppøsing, egging, misnøye
Framgangsmåten hans vekte irritasjon
I somme land har det vore irritasjon med rolla SN har spela
irritasjonsmoment
SUBSTANTIV
Noko som valdar, fører til irritasjon