wordify
bokmålsordboka
intervjuer
SUBSTANTIV
Person som intervjue
intervju
SUBSTANTIV
Fra engelsk interview, fra fransk entrevue, opprinnelig ‘sammenkomst’
Samtale mellom en eller flere personer og en journalist
Stille opp til intervju
Vinneren gav et kort intervju etter løpet
Som etterledd i ord som:
portrettintervju
Utspørring i forbindelse med ansettelse, meningsmåling, forskning eller lignende
Søkerne ble innkalt til intervju
Undersøkelsen er gjennomført ved personlig intervju
Som etterledd i ord som:
jobbintervju
Gjengivelse av et intervju i medieoppslag
Du kan lese intervjuet i dagens avis
intervjue
VERB
Ha intervju med
Den nye statsministeren ble intervjuet
Spørre i forbindelse med ansettelse, meningsmåling eller lignende
1600 personer er intervjuet i forbindelse med meningsmålingen
nynorskordboka
intervjuar
SUBSTANTIV
Person som intervjue
intervjue
VERB
Ha intervju med
Intervjue statsministeren
Spørje i samband med tilsetjing, meiningsmåling eller liknande
Over 3000 personar over 13 år er blitt intervjua