wordify
bokmålsordboka
intervju
SUBSTANTIV
Fra engelsk interview, fra fransk entrevue, opprinnelig ‘sammenkomst’
Samtale mellom en eller flere personer og en journalist
Stille opp til intervju
Vinneren gav et kort intervju etter løpet
Som etterledd i ord som:
portrettintervju
Utspørring i forbindelse med ansettelse, meningsmåling, forskning eller lignende
Søkerne ble innkalt til intervju
Undersøkelsen er gjennomført ved personlig intervju
Som etterledd i ord som:
jobbintervju
Gjengivelse av et intervju i medieoppslag
Du kan lese intervjuet i dagens avis
intervjuer
SUBSTANTIV
Person som intervjue
intervjuobjekt
SUBSTANTIV
Person som lar seg intervjue
intervjuundersøkelse, intervjuundersøking
SUBSTANTIV
Undersøkelse der personer får spørsmål de skal svare på
En intervjuundersøkelse om soldatenes innstilling til Forsvaret
nynorskordboka
intervju
SUBSTANTIV
Frå engelsk interview, av fransk entrevue, opphavleg ‘samkome’
Samtale som ein journalist har med ein eller fleire personar
Stille opp til intervju
Ho gav eit stutt intervju før avreise
Som etterledd i ord som:
portrettintervju
Utspørjing i samband med tilsetjing, meiningsmåling, forsking eller liknande
Bli innkalla til intervju
Undersøkinga kan gjerast ved raske intervju
Som etterledd i ord som:
jobbintervju
Attgjeving av eit intervju i medieoppslag
Du kan lese intervjuet i avisa i morgon
intervjuar
SUBSTANTIV
Person som intervjue
intervjuobjekt
SUBSTANTIV
Person som blir intervjue
intervjuundersøking
SUBSTANTIV
Undersøking i form av eit intervju der personar får spørsmål dei skal svare på