wordify
bokmålsordboka
instrumental
ADJEKTIV
Som utføres med instrumenter
Instrumental musikk (til forskjell fra vokal musikk)
instrumentalis
SUBSTANTIV
I grammatikk: kasus i visse språk som uttrykker redskap, hjelpemiddel en handling blir utført med
instrumentalisme
SUBSTANTIV
I filosofi: retning som ser på kunnskap og erkjennelse som redskaper til å beherske virkeligheten i menneskenes tjeneste
instrumentalist
SUBSTANTIV
Person som spiller musikkinstrument; til forskjell fra vokalist
nynorskordboka
instrumental
ADJEKTIV
Frå fransk av, mellomalderlatin instrumentalis
Som blir utført med instrument
Vokal og instrumental musikk
instrumentalis
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin
I grammatikk: kasus som uttrykkjer reiskapen, middelet ei handling blir utført med
instrumentalisme
SUBSTANTIV
I filosofi: kunnskapsteoretisk synsmåte som ser på kunnskapane som reiskapar eller middel til åndeleg og praktisk herredøme over det røynlege
instrumentalist
SUBSTANTIV
Person som spelar eit instrument, til skilnad frå vokalist