wordify
bokmålsordboka
instruktør
SUBSTANTIV
Fra fransk
Person som instruerer
Instruktør på kurset var NN
iscenesetter
Være instruktør ved teateret
nynorskordboka
instruktør
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin
Person som instruerer; lærar
Instruktøren på kurset var særs dyktig
Person som har ansvaret for særleg dei kunstnarlege (og tekniske) sidene ved innøving og produksjon av film, teateroppsetjing, program i fjernsyn og radio eller liknande
Filminstruktør
Programinstruktør
Sceneinstruktør
Instruktøren for stykket var utanlandsk