wordify
bokmålsordboka
instans
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra latin; av in- (1) og stare ‘stå’
Trinn i rettergang
Anke til høyere instans
myndighet, institusjon
I første instans (i første omgang)
Alle instanser har hatt spørsmålet til uttalelse
I siste instans
Når alt kommer til alt
nynorskordboka
instans
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, eller fransk, frå latin instantia ‘nærvære’
Steg i rekkja av domstolar
Prisedomstol er i første instans lagmannsretten
Steg, ledd (til dømes innan ein administrasjon)
Instruks frå overordna instansar
I første instans (i første omgang)
I siste instans
òg: til sist, når alt kjem til alt
styremakt; institusjon
Offisielle norske instansar
Vere avhengig av pengesterke instansar