wordify
bokmålsordboka
infanteri
SUBSTANTIV
Gjennom spansk infanteria, av infante ‘fotsoldat, tjener’, fra latin infans ‘lite barn’
Del av en militær organisasjon som kjemper på bakken og med håndvåpen; til forskjell fra kavaleri
Styrker fra infanteriet og feltartilleriet
fotsoldat
infanteribataljon
SUBSTANTIV
bataljon av infanterist
En infanteribataljon med nesten 800 mann
infanteriknapp
SUBSTANTIV
I bestemt form: ferdighetsmerke for infanterister
infanteriregiment
SUBSTANTIV
regiment som hovedsakelig består av infanteribataljon
I Norge ble infanteriregimentene avviklet i 2002
nynorskordboka
infanteri
SUBSTANTIV
Gjennom spansk infanteria, av infante ‘fotsoldat, tenar’, frå latin infans ‘lite barn’
Del av militær organisasjon som kjempar på bakken og med handvåpen; til skilnad frå kavaleri
Tre bataljonar infanteri
Infanteriet er hovudvåpengreina i Hæren
fotsoldat
infanteriavdeling
SUBSTANTIV
infanteribataljon
SUBSTANTIV
bataljon av infanterist
Dei stilte med ein infanteribataljon på nesten 1 200 mann
infanteriknapp
SUBSTANTIV
Dugleiksmerke for infanteristar