wordify
bokmålsordboka
regiment
SUBSTANTIV
Fra latin
Om norske forhold: høyere administrativ hærenhet; om utenlandske forhold: høyere taktisk enhet innenfor de stridende våpen
Infanteriregiment, kavaleriregiment
Kombinert regiment
Operativ enhet på ca. 6000 mann som er satt sammen av styrker fra alle Hærens våpen- og troppearter
regimente
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som regiment
herredømme, styre
Det er barna som har regimentet der i huset
nynorskordboka
regiment
SUBSTANTIV
Frå latin ‘styre’
I utlandet: taktisk militær eining av høgare grad; i Noreg: høgare administrativ hæreining (for oppsetjing av mobiliseringsavdelingar)
Infanteriregiment
Kavaleriregiment
Kombinert regiment
Operativ eining på om lag 6000 mann som er sett saman av styrkar frå alle våpen- og troppegreinene i Hæren
regimente
SUBSTANTIV
Same opphav som regiment
herredøme, herredømme, makt
Det er barna som har regimentet der i huset