indirekte | Wordify

bokmålsordboka

indirekte

ADJEKTIV

Av lat. indirectus, ‘ikke rett’

Ikke direkte; som skjer gjennom mellomledd

Indirekte valg

Valg gjennom valgmann

Indirekte frispark

I fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først

Indirekte tale

Det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet

Indirekte skatt

skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter

Indirekte objekt

Setningsledd som angir hvem el hva som har nytte el skade av verbalhandlingen

I setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt

Indirekte bevis

Indirekte belysning

Lys som blir reflektere

Som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen

Han kom med indirekte anklager mot kollegaene

indirekte valg

Valg gjennom valgmann; Se: indirekte

indirekte tale

Det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet; Se: indirekte

indirekte skatt

skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter; Se: indirekte

nynorskordboka

indirekte

ADJEKTIV

Av lat. indirectus, ‘ikkje rett’

Ikkje direkte; som skjer via mellomledd

Indirekte lys

Lys som blir reflektere

Indirekte objekt

Setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for

I setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

Indirekte prov

Indirekte skatt

skatt som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter

Indirekte tale

Attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt

Indirekte val

Val gjennom valmann

Indirekte frispark

I fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først

Som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen

Ho kritiserte leiinga indirekte

indirekte lys

Lys som blir reflektere; Sjå: indirekte

indirekte objekt

Setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for

I setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

Sjå: indirekte objekt

indirekte prov

I logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust

I jus: indisieprov