wordify
bokmålsordboka
indikator
SUBSTANTIV
Fra lat. , av indicare; jamfør indikere
kjennetegn
Lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom
En indikator på konjunktursvingninger
I teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Indikatoren viste gasstrykket i maskinen
I_kjem: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer
indikatorart
SUBSTANTIV
art av planter eller dyr som indikerer spesielle miljøforhold
Indikatorarter for slåttemarker
indikatorsett
SUBSTANTIV
I samfunnsvitenskap: sett av indikatorer eller variabel som måler endring eller utvikling av noe
nynorskordboka
indikator
SUBSTANTIV
Frå lat. , av indicare; jamfør indikere
kjenneteikn
Låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom
Ein indikator på lågkonjunktur
I teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
Indikatoren viste gasstrykket i maskinen
I kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff
indikatordiagram
SUBSTANTIV
Kurve, diagram oppteikna av ein indikator
indikatorsett
SUBSTANTIV
I samfunnsvitskap: sett av variabel eller indikatorar som måler endring eller utvikling av noko
indikatorart
SUBSTANTIV
art av planter eller dyr som indikerer særskilde miljøforhold
Førekomstar av indikatorarter som viser gode miljøforhold