bokmålsordboka
kjennetegn
SUBSTANTIV
Karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på; kjennemerke
Kjennetegnene på en depresjon
registreringsnummer som en kan kjenne igjen et kjøretøy på
Notere bilens kjennetegn
kjennetegne
VERB
Være karakteristisk for; særmerke, karakterisere
nynorskordboka
kjenneteikn
SUBSTANTIV
Karakteristisk drag som ein kan kjenne att noko på; kjennemerke
Kva er kjenneteikna på gode læringsmiljø?
registreringsnummer som ein kan kjenne att eit køyretøy på
Eit bilskilt med kjenneteikna ST 26904
kjenneteikne
VERB
Vere særprega for; særmerkje, karakterisere